pi = 3,1415.. og kebab « incinie v3!

pi = 3,1415.. og kebab

Skrevet av Simen Sande, 23rd October, 2009 kl. 5:32

Nå er det uhorvelig lenge siden sist referat, og jeg tviler nesten på at hukommelsen og vokabularet sitter som før. (Det tok meg 60 sekunder å skrive sist setning, bra jeg har fri i morra).

Uansett, siden sist har mye skjedd, jeg har fulgt i Madsbu sine fotspor (som jeg egentlig har gjort siden jeg flytta til Trondheim) og forflyttet meg til Lillehammer. Her er det lite, kjedelig, og en utdannelse som visstnok skal gjøre oss begge suksessrike og berømte. Dessuten har de vannhull som er vant til bedrukne studenter. Tro det eller ei. Et av disse er Felix, som ligger ca 30 sekunders gange fra min ringe bolig, og på Felix har de quiz. Hvis du søker i arkivene, eller eventuelt kjenner meg dypere enn at du synes jeg er en ålreit ok kar (sucker) så vet du at i mine øyne eksisterer enhver konkurranse av den grunn at jeg skal vinne den. Det finnes ingen unntak til denne regelen, ei heller quizen på Felix. Derfor litt forhistorie.

Siden jeg flyttet hit har Madsbu og jeg tatt ansvar som de trofaste elverumsinger vi er, og mer eller mindre stilt opp på nevnte ukentilge quiz på Felix. Det er en sånn “viktig” quiz, med nasjonal ranking, hvor flere puber i norge er med. Dette har vi gjort både fordi vi liker å teste/bevise at vi er uovertrufne genier (mest teste), men også fordi Madsbu med en gang jeg kom hit og var med på quizen for første gang, fortalte meg at en gjeng fra linja jeg går på pleier å stille med sitt eget superlag “Team Turid” (oppkalt etter resepsjonsdama på instituttet) hver runde. Det er snakk om faste medlemmer og det normale bullshittet om at fylliker som meg og Madsbu ikke får være med. Vi gjorde som de blå vi var i disse rødgrønne omgjivelser, og stilte oss i oposisjon. Dermed bled quizlaget K.J.E.L.L. skapt. (Koalisjonen for Joviale ElverumsLegender i Lillehammer).

Siden den dag har K.J.E.L.L. vært et vanlig syn hver torsdag på Felix. Denne torsdagen skulle egentlig ikke være noe unntak. MEN, og det er her jeg må krype til korset, hver siste torsdag i måneden har studentpuben Bingon (som ligger rett ved Felix) et påfunn som kalles “Juicy Fruit”. Noe som løst oversatt fra politisk korrekt unnskyldning vil si “Drikk deg drita, i dag koster en flaske vin bare 150 kroner”. Sist gang dette skjedde evna jeg å stille opp i kø utenfor bingon klokka halv 1, ganske uberuset, og måtte vente i 45 min(!!!!!!!11oneone!11!) på å komme meg inn, for så å gå lei ganske fort. Dette ser jeg på som et kraftig nederlag. I mine øyne kan det sammenlignes med at f.eks. Bjørn Rogaardhattethorkildulvangsen skulle dreti i hele sommer-vinter-OL-VM-EM-NM-KM, fordi det var for kjipt. Revansje lå i kortene med andre ord. Dæhlie hadde femtikilometern i Nagano, jeg hadde siste torsdagen i oktober. Det ble altså ingen quiz på meg.

Madsbu tok mitt frafall med fatning. Ved å sjekke msn-loggen nå så ser jeg at han kun stilte spørsmålstegn ved min seksuelle legning og hjernekapasistet en gang etter å ha sagt at jeg vurderte vors over quiz denne Tors-dag. Valget var uansett gjort

Det viste seg fort at det eneste jeg visste om nevnte vors var at det skulle skje på Vargstad. Et stedsnavn i Lillehammer som sier meg absolutt ingenting. Medlinger bled sendt, venteøl ble knukket, og ganske fort fant jeg ut at det egentlig var like greit å kuule egget med et par kalde tewcastle i sofaen mens jeg så på hva tvnorge hadde å by på.

Det var ikke imponerende saker. “Brattiest, bitchiest ballsackiest, babyfucking brats” plussminus et par adjektiver hadde sin første episode idag og i kjedsomhetens (og ølens) navn lot jeg meg fascinere. Det hele gikk stille og rolig for seg før det viste seg at en eller annen person i dette programmet var så heldig å ha blitt døpt “Ronke”.

RONKE!!

Riktignok foregikk serien i the UK, men allikevel, “Ronke”. Fro meg var det for godt til å være sant, og jeg brøt ut i en liten ensom latterkule. Trist men sant. Etterhvert (kanskje insirert av latterkulen) fikk jeg selskap av Morten som jeg bor med i sofaen, og jeg bestemte meg for å forære siste øl i sixpacken til han før jeg stakk ut. Det var noe jeg straks etter jeg gjorde det angret sterkt på, men nå i etterkant tror jeg det var ganske smart. Jeg dro nå uansett ut.

Ved dette tidspunktet var klokka bare halv 11ish, og på vei ned gata observerte jeg at køen til bingon ikke eksisterte. Dette passet fint med min plan, som var å stikke opp til Felix og se hva K.J.E.L.L. hadde fått til i mitt fravær. Stor var min skuffelse da jeg kom frem til Felix og fant Madsbu sittende på lag med Team Turid. Wat da fakk (Wtf). Riktignok er Team turid ganske dugandes folk, og som alle som har lest noen av mine innlegg her før vet, så er ikke det viktigste å delta, men å vinne. Så Madsbu er unnskyldt. Uansett.

Jeg ankom nevnte tappekranmuseum, og satte meg ned ved fiendens bord. Skjebnen bestemte det slik at jeg skulle ankomme akkurat da svarene fra runde to ble lest opp, og når det viste seg at ingen på det 5-personers sterke laget visste at “1″ var den tredje desimalen i pi, eller at Phil Mickelson driver med golf, fikk selvtilliten min seg en kraftig boost. Noe jeg gjorde ganske tydelig ovenfor de andre. Jeg hadde jo tross alt sittet hjemme og drukket pils til tvnorges torsdagstilbud, så selvfølelsen trengte styrking.

Flytende styrking. Vi tok oss en øl, etter svarene var lest opp, og jeg og Madsbu bevegde oss nesten utpå en politisk diskusjon med noen andre i Madsbu sin klasse. Men siden fjernsynsutdanninga på Lillehammer er rødere enn tampongen til søstra di (ja, søstra di!!), så fant vi det best å drite i. Kursen ble satt mot bingon og JuicyFruit.

Her var det liv, rai rai, etc, og det er her hukommelsen begynner å svikte litt. Noen lurte kanskje på hvorfor det tok så lang tid før jeg kom til hoveddelen av historien, mangel på hukommelse er grunnen. Men jeg skal prøve å formidle det jeg husker.

Vi ankom i samlet flokkish og kjøpte oss hver vår vinflaske. Så ble folk litt bortenfor hverandre før jeg og Madsbu satt ute og snakket med en annen fyr om at han ikke var bedriten i alt. (Korte trekk). Tilbake til det historien handler om, JEG trodde en stund jeg var skikkelig digg fordi flere jenter skulle sitte på benken ved siden av meg, det viste seg ganske snart at de var mye mer interresert i selve sittingen enn de var i selve meg. Jævla bitches.

Etterhvert hadde Madsbu stukket, noe som vanligvis betyr at han har dratt hjem pga en kombinasjon av overdrevent alkoholforbruk og god selvinnsikt, så jeg godtok det ganske kjapt. Så plutselig ringer HAN meg, noe som aldri skjer når madsbu er dritings (små mobiler med enda mindre knapper, dere har alle opplevd det). Jeg tar telefonen og han er minsantenmeg faktisk hjemme, men han virker gira på å komme tilbake. Igjen en veldig absurd hendelse. Alle som kjenner Madsbu vet at når han er dritings og har bestemt seg for noe, så har han bestemt seg for det. For eksempel det å dra hjem, eller det å drikke altfor mye mer. Han var definitivt dritings, siden dette var etter han hadde drukket sin egen hele flaske hvitvin, pluss uvisst antall øl på quiz. Så etter overbevisninger om at “Faen hvor ble det av deg?!?!”, “joda, det er fortsatt dritfett her ass.”, “Faen hvor ble det av deg?!?” og “Har du RØYK?!?!” fra meg på luren kom han tilbake. Også husker jeg ikke akkurat hva som skjedde, også ble han borte igjen. Sorry antiklimaks, men det er sånn jeg husker det.

Generelt i den 4timersperioden jeg var på bingon vasa jeg frem og tilbake mellom “Faen, sykt kjipesen å sitte stille ass, må danse, hun dama på vei til gølvet tror jeg sjekka meg ut” og “Faen, sykt dassebajs å danse ass, mye bedre å bare sitte, ingen damer digger fyrer som bare slæsker seg på gølvet uansett.” Det tar på å væra kar..

Etterhvert var faktisk natten over, og jeg hadde tilogmed fått med meg å stoppe litt bråk. Dette var oppe på Felix igjen. Husker ikke helt hvorfor jeg var oppe på Felix igjen, men det var definitivt ikke for å finne bråk jeg kunne stoppe. Turen gikk hjemover etter en liten omvei for å sjekke om det var noen kebabsjapper som var åpne. Det var det ikke.

Hele kebabfraværet klokka 4 på en torsdag gjorde meg ganske frustrert, så når jeg var innenfor hjemmets fire vegger bestemte jeg meg for å lage meg en kebab alla Sande. Det vil si en kebab alla “hva faen finner jeg i kjøleskapet som er mitt eller som jeg kan stjæle uten at folk savner det med en gang”. Det endte opp med kebabkjøtt fra rema 1000. (Ikke tull, det finnes faktisk), maisboks, tacosaus og en halv rødløk, alt stekes i en panne og stappes inn i et pitabrød. Så nytes herligheten mens man zapper gjennom det rikstv har å by på på nattestider. Det hele avsluttes med et fyldig referat til venner som ler av deg og ikke med deg.

Faen jeg gruer meg til jeg skal på do i morra.

#1 skrevet av Kristian Madsbu 23rd October, 2009 at 15:52

Kongereferat! Var gøy i går.

Husker forresten hele “dra hjem” episoden, var sinna på meg selv for at jeg dro hjem klokka ett. Slikt går ikke an.

RE Q
#2 skrevet av Kristian Madsbu 23rd October, 2009 at 15:53

PS: Jeg ble vekka av nevnte turid i dag fordi teknikerfolka mine ikke hadde levert DVD til lydscreening. Det var ikke deilig.

RE Q
#3 skrevet av Stian 19th November, 2009 at 16:30

nesten 1 måned for seint, men: Good stuff!

RE Q

Du må være logget inn for å legge igjen en kommentar.

pi = 3,1415.. og kebab

SIste kommentarer

Kategorier

Mest Elsket

pi = 3,1415.. og kebab

Logg inn

SIste kommentarer

Kategorier

Mest Elsket